Jøss, der var det september gitt. Jeg starter høsten med å være syk, så gårsdagen ble brukt til å synes synd på meg selv, mens jeg så en hel haug dokumentarer. Er det noen her som leste bloggen min da jeg hadde “Ukens doku”? Det ble blant annet ønskereprise med Guys and Dolls, som jeg skrev om da. Dokumentarer kan være så fascinerende og lærerikt, eller bare helt koko, jeg digger det.

I dag er jeg rastløs, og fokuset er flyttet over på å bli frisk. Jeg har gått en liten tur i solen, knasket vitaminer fra hele alfabetet, og tatt et langt varmt bad. Nå drikker jeg te og lakker neglene, og har det i grunn ganske fint, selvom jeg ikke kan puste gjennom nesen.

Jeg fortviler ofte over at det bare blir fjas på bloggen, men noen rosablogger har jeg aldri vært. Jeg har alltid vært redd for det å bli oppfattet som jentete. En sånn som satt på bakerste rad i klasserommet og smurte på et ekstra lag med brunkrem, og som ikke viste hvem statsministeren var. Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg har fått den forestillingen i hodet mitt, at for å fremstå som seriøs kan man ikke gjøre “jenteting”? Ha “jenteinteresser”? Jenter ruler jo. Klart man kan bry seg om sminke, klær, sko og hår, og samtidig være en smart og interessant person. De fleste jenter jeg ser, møter og kjenner, er jo slik. Jeg beundrer mange av dem. Hvorfor skal det være annerledes for meg?

Jeg redder ikke akkurat verden med denne bloggen, men jeg skriver sjelden om mote og design, som jeg nok er over gjennomsnittet opptatt av. Det finnes liksom viktigere ting, selvom jeg selv bruker mye tid på det. Så nå skal jeg innrømme det. Med Nouvelle Vague både på neglene og ørene; akkurat nå elsker jeg å være jente, og at det er lov å synes at ny farge på neglene er toppen. Det er vel en rosablogger i oss alle. Skal prøve å ikke la henne få slippe ut for ofte. Men kanskje av og til?

Følg meg med bloglovin