Jeg kommer til å savne te-samlingen min.

Følg meg med bloglovin

Dagen i dag har gått med til å pakke sammen livet mitt. Jeg har sortert, ryddet og kastet. Vurdert, prøvd og tenkt. I kofferten, i boksen eller i søppelsekken. Nå er leiligheten nesten helt tom, og jeg er helt utslitt.

To kofferter får bli med meg til Bergen på torsdag. Resten av livet mitt plasseres på et lager til jeg vet hvor jeg vil pakke det ut igjen. Kanskje blir det sendt til Bergen. Kanskje blir det i en ny leilighet i London. Kanskje blir det et helt annet sted. Og kanskje blir det der i lang lang tid.

For første gang skal jeg dra fra London uten å vite når eller om jeg kommer tilbake. Jeg tror det er derfor jeg ikke vil dra. Det er litt for mange kanskje-er, og det føles veldig overvelmende å skulle dra fra noe som etterhvert føles som en del av meg. Forhåpentligvis kommer jeg tilbake etter å ha tilbragt en måned eller to med jobb og alle de jeg savner der hjemme. Men kanskje ikke.

Jeg liker ikke å ikke vite. Det føles ikke befriende i det hele tatt. Panikk.

Følg meg med bloglovin

I dag returnerer jeg til livet mitt etter å ha hatt lillebror på besøk i helgen. Det går i pakking, flytting, visninger og jobbsøking denne uken, og det var faktisk litt deilig å stå opp klokken 8 for å drikke kaffe og svare på mail i dag. Nok ferie nå.

Det har gått litt i ett siden torsdag. Vi har fartet rundt i London, men for det meste har vi vært opptatt med å nyte det fine været med øl og fotball. Jeg har forsøkt så godt jeg kan å forlate rollen som barnevakt nå som bror er blitt stor, det er vanskelig å plutselig forholde seg til at han er voksen også.

Ellers, etter å ha fungert som turistguide for kanskje siste gang i London, (noe som er en utfordring når man verken liker turister eller turistting), ble jeg litt inspirert til å lage en alternativ London-guide. Stay tuned, jeg har en plan…

Følg meg med bloglovin

Det er utrolig deilig med mer tid. Tid til å slappe av, tid til å ta bilder, tid til å skrive, tid til å være med venner, tid til å dra i parken, tid til å se på fotball, tid til å trene, tid til alt det man aldri har tid til. Nå trenger jeg bare litt tid til føle litt på ting og sortere hodet, så er vi nok der. (Tid blir et merkelig ord når man skriver det 13 ganger på rad.)

Følg meg med bloglovin

I går var en sånn dag der alt var feil, og jeg aner ikke hvorfor. Jeg har ventet på sommeren i ett år nå, kanskje til og med to ettersom sommeren 2009 aldri tok helt av, men i går da jeg våknet av solskinn og 29 grader, så var plutselig solen for sterk, leiligheten for varm (i vinter var den for kald), parken for full, og jeg var for svett til å gjøre noe.

Så jeg bestemte meg for at etter en uke med late dager var det egentlig ikke plass til flere fregner på nesen, og at jeg derfor med god samvittighet kunne være inne og ta tak i gjøre/angst-listen min.

Og så virket ikke internett. Hva gjør man uten internett? Jeg kan jo ingenting om voksenlivet uten Google?

Det var selvsagt for fint vær til å dra på nettcafe, og dessuten hadde jeg allerede drukket for mange iskaffer. Det var for sent å legge planer med venner eller å mentalt omstille seg til å dra på trening, så jeg bestemte meg for å vaske klær. Jeg løp til butikken for å kjøpe nytt vaskemiddel, men da jeg kom tilbake oppdaget jeg at det luktet ikke ‘sunshine’ som jeg ble lovet, det luktet mann. Og da var jeg for bitter til å dra tilbake og bytte, og for kresen til å bruke det.

Resten av dagen gikk mer eller mindre med til å sitte foran viften som en Depressed Cat.

Det er lov å gjøre ingenting når man har ferie, men da må man i det minste nyte det. Så nå sitter jeg her og prøver å finne ut hvor det gikk galt. Det kan jo aldri være for fint vær, det er aldri for sent å ringe venner, jeg er i London, det er sommer, og mann lukter jo godt! Når jeg ble en sånn liten emokid som aldri blir fornøyd? Heldigvis virker ikke bloglovin, så det er ingen som leser dette uansett.

Vi prøver igjen i dag.

Følg meg med bloglovin

I need a job.

Følg meg med bloglovin

Etter tre år på universitetet i London er jeg plutselig ferdig utdannet journalist.

adj. ferdig ( a2) ['fæːɾdɪ]

3 om person:utslitt, sliten
føle seg helt ferdig
se ferdig ut

Det er i grunn helt greit å være i London og ikke i Bergen for tiden. Tror jeg må lage en egen kategori for “gni det inn”.

// …the weather is sweet.

Follow me with bloglovin

//I promise to stop posting just pictures very soon, but this week I’ve literally spent every day at school/at the gym/drinking coffee and eating cake at cute places like these…

Følg meg med bloglovin

AH! I dag er jeg en eneste stor klisje, men det er sånn man kan bli når det plutselig er sol og 10 grader etter uendelig mye kjipt vær.

Jeg har bestemt meg for at årets første vårdag skal betraktes som den første dagen i mitt år. 2010 begynte kanskje 1. januar, man kan jo umulig leve på vinteren.

Fjas og dårlige dager er herved glemt. Det er nå ting skal gi mening og falle på plass og sånn. Eg e klar, dette blir et knallår. Noen andre som er med på den derre berømte nye starten?

Ps: Pundet er superlavt, kom deg over dammen!

//It has been a gorgeous first day of spring, and I feel alive for the first time in 2010. From now on, this will be my year!

Følg meg med bloglovin