England kan dette med tradisjoner. Forrige uke hadde jeg endelig graduation, og jeg lot meg rive med i klisjeen. Kasting av hatt, cheesy posering på bilder og fjong lunsj med stolte foreldre. Påfulgt av heidundrandes feiring med klassekamerater jeg ikke har sett på et halvt år. Så lenge jeg takket høflig nei til å ta bilde foran blå bakgrunn, med falsk diplom i hånden, tror jeg at jeg kom greit ut av det. Hvorfor gjør man ikke dette i Norge?

Følg meg med bloglovin

Jeg kommer til å savne te-samlingen min.

Følg meg med bloglovin

Forrige uke var det pancakeday i England. Det er fastelaven, bare at man spiser pannekaker og ikke boller med krem. Det er kanskje den beste dagen som finnes.

Jeg laget sunne panniser etter en “oppskrift” som ble til en dag jeg hadde et sug etter pannekaker, og var for lat til å handle inn ingredienser.

ADVARSEL: jeg har akkurat oppdaget at jeg kan filme med photoboothen min:

Eh… Ja.

Fire pannekaker lager du sånn cirka slik:

• Mål opp 50 g Havregryn og tørket bringebær+tranebær-miks (Min er ferdigblandet, du kan lett mikse din egen blanding med havregryn og tørket frukt/bær som du liker)

• Hell over nok melk til at det dekker grynene

• Når grynene er blitt bløte tar du oppi 2 egg

• Bland (knus?) alt sammen til jevn en røre

• Etter behov tilsett 2 spiseskjeer grovt hvetemel

Og vips:

Kanskje ikke tradisjonelle pannekaker som de fleste er vant til, men jeg synes de er knallgode, og så er de sunne. Jeg spiser de med ferske blåbær til. Ofte.

NAM.

Følg meg med bloglovin

Etter å ha snakket om dette i evigheter, har jeg endelig tatt sprek til et nytt nivå og begynt med Bikram Yoga. Det kalles også Hot Yoga, og er 26 øvelser som utføres i løpet av 90 minutter i et rom som er varmet opp til 40 grader. Sykt.

For det første er det overraskende slitsomt å bare stå opp og ned og puste, for ikke å snakke om å balansere på en fot. Timen er knallhard og utfordrende, og jeg har ennå ikke klart å komme meg gjennom en hel en uten å ta pauser.

For det andre har jeg aldri følt meg så ekkel før i hele mitt liv. Etter en og en halv time kan jeg vri klærne mine, fordi de er så gjennomvåte av svette. Det er litt sprøtt og nesten ubehagelig å tenke på at alt har kommet ut av meg, men mest digg. Følelsen etter økten er helt fantastisk, og etter en god dusj føler man seg veldig ren, både inni og utenpå. Jeg kan skjønne hvorfor folk blir avhengig av det.

Medlemskapet varer i en måned, og med det følger en “30-dagers utfordring”. Tanken er at man skal dra hver eneste dag i 30 dager, men jeg tror at tidsmessig kan det bli litt vanskelig for meg. Så langt har jeg klart meg til dag 4, klarer jeg tilsammen 20 skal jeg være fornøyd.

…og det er også forklaringen dersom det blir litt smått med oppdateringer her. Noe sier meg at jeg vil være opptatt med å tøye ut, dusje og ikke minst vaske klær de neste ukene. Men hvem vet, kanskje neste gang jeg blogger gjør jeg det med tærne mens jeg står på hodet og øver på yoga-posen min. Ellar nokke sånn.

Følg meg på bloglovin

Jeg har fått ny kopp. Den passer veldig bra nå som det er Movember, måneden da man skal la barten gro for å sette fokus på sykdommer som rammer menn. Du kan tro det er mange hårete kjekke menn som vandrer rundt i gatene her nå. Ja til bart (i november)!

Følg meg på bloglovin
Folg meg på dailybooth

Hver søndag er det blomstermarked i Colombia Road med et enormt utvalg av fine og ikke minst billige blomster. Etter full storm i går kom det heldigvis masse sol i dag, så da dro jeg med meg mamma for å finne et nytt offer for de alt annet enn grønne fingrene mine. Etter å ha snust på oliventrær, appelsintrær og palmer, overbeviste mamma meg om at en god gammaldags orkidé var veien å gå. Den skal visst se pen ut lenge, uten at det er så mye jobb med den. På veien hjem knakk jeg den ene stilken. Jeg gir den til torsdag.

Følg meg på bloglovin
Folg meg på dailybooth

Avisen vår er selvstendig, og vi får derfor ingen økonomisk støtte fra universitetet. Vi får litt reklamepenger, men vi jobber alle også hardt for å samle inn penger selv. Redaktøren vår samlet inn £70 ved å tape igjen munnen og være stille en hel dag, og en annen fikk £66 for å kle seg i et pandakostyme. Dere ser hvor dette går.

Så, om noen der ute vil betale en slant for å se meg dumme meg ut, kom gjerne med forslag (bror, nå har du sjansen). Eller dersom du er snill og god og vil la meg slippe dette (hei pappa), trykk her, og doner en liten slant.

Det var dagens tigging. Jeg føler meg skitten.

Oppskrift:
1. Putt blader i en kopp
2. Tilsett varmt vann.

Hah.

Det er kjempegodt, og mye friskere enn vanlig te. Anbefales.

PS: Følg meg på Bloglovin

Fordi jeg har rare venner, og fordi de rare vennene er utrolig fine (hei Eirin), fikk jeg derfor en life-size cardboard cut-out av Obama levert på døren til bursdagen min i april.

Over sommeren bodde han hos en kompis, og fordi han hadde det så bra der ble han ikke plukket opp igjen før i helgen, da jeg fikk besøk av nettopp Eirin. Det var stor gjensynsglede, og Obama ble bært hjem under armen.

Nå står han trygt plassert i gangen, og er igjen tilgjengelig for idol-bilder (her i heisen), eller for å skremme meg eller Arti når vi kommer ned om morgenen og tror det står en stor skummel mann og smiler til oss med unormalt mange og hvite tenner.

Planen videre er å få på plass det norske flagget han ble pyntet med til 17. mai, og så er det nesten som å ha ham på ordentlig.

// My life-size cardboard cut-out of Obama is back. I’ve missed him!

Bare på veien til skolen går jeg forbi to. Tre hvis jeg går en omvei. Jeg har alltid tenkt på prosjektet som en veldig fin påminner; syklister må være forsiktige, og biler/busser må ta hensyn.

Det var før vi flyttet, og vi fikk en rett utenfor døren vår.

For meg er den sykkelen bare en påminner om at der, rett der, rett utenfor døren vår, døde en mann! Det er til og med et bilde av ham, et kort som beskriver i detalj hva som skjedde, og nye blomster dukker opp fra tid til annen. Det er litt som å bo på en gravplass.

Jeg begynner å forstå hvorfor husleien er så mistenkelig lav.