Jeg har lett for å bli distrahert av internett når jeg skal jobbe. I Ommwriter skriver du på en fin bakgrunn, med behagelig musikk og tastelyder. Gjør ikke annet jeg nå, har helt dilla. Se videoen. Prøv!

Følg meg med bloglovin

I løpet av de siste tre ukene har jeg utviklet meg til å bli profesjonell spammer. Jeg sender e-poster i alle retninger, og til alle slags personer. Jeg ser på e-post som en relativt uformell måte å ta kontakt på i Norge, men det en helt annen e-post-etikette i England. Istedenfor å utnytte og videreutvikle måten å kommunisere på, føles det som at språket ikke har endret seg siden man brukte brevduer. Jeg skal innrømme det, jeg sliter.

Uten å kalle morfar gammeldags, så har han litt samme problemet; han forstår ikke alltid forskjellen på mail og chat. Nå skal det sies at morfar er en moderne mann på mange måter. Blant annet undertegner han alltid med “mkh mrfr”. Det tok meg en stund før jeg klarte å knekke koden. Jeg trodde lenge at han var kulere enn meg, og at det var en mer avansert versjon av noe i rekken ftw, lol og wtf, før jeg forsto jeg det rett og slett sto for “med kjærlig hilsen morfar”. Så når jeg chatter med morfar på Skype (igjen, en moderne mann er han), ender han alle meldingene med “mkh morfar”, fordi det er sånn han gjør det på mail.

“Hei Dyveke. Mkh mrfr”
“Hei morfar!”
“Har du det bra? Mkh mrfr”
“Ja, det har jeg, har du og mormor det bra?”
“Vi har det bare fint. Mkh mrfr”
“Så bra! Du trenger ikke å skrive ‘hilsen morfar’ hele tiden, jeg vet at det er deg jeg prater med:)”
“OK. Mkh mrfr”

Her borte henger mye av problemene sammen med at engelskmenn er så høflige. De åpner døren for deg, sier pardon og ikke hæææææ, og kaller deg gjerne love. Og derfor holder det ikke å åpne en vanlig e-post med “Hei”, eller, som jeg også liker å gjøre , “Hallaien”. (neida). Her åpner man med kjære. Og jeg mistenker at det er fordi det var slik man gjorde det da man skrev sippete kjærlighetsbrev på 1800-tallet.

“Dear Miss Nilssen”. Jeg får meg ikke til å skrive det. Jeg vil skrive “Hi”, men det er for personlig, og kan bare skrives til venner. Hvordan kan hei være mer personlig enn kjære? Og så skal det, avhengig av hvilken type e-post det er, gjerne følges av mr/ms/sir/madame/to whom it may concern. Deretter kommer det overhyggelige innholdet, før det vanskeligste, som er avsluttningen.

På norsk avslutter jeg med Dyveke. Kanskje, “vi prates”, “håper dette kan være interessant”, “ta kontakt om det skulle være noe”, Dyveke. Mange avslutter med “Med vennlig hilsen”, men jeg det sier seg selv synes jeg, ved mindre det er en veldig uvennlig mail.

På engelsk er det ikke høflig å bare avslutte med navnet sitt. Her avslutter man en e-post med “Kind regards”, “Regards”, “Best regards”, “Best”, “All the best”, “Thanks”, “Yours faithfully” (herregud), “Yours sincerely”. Alt høres rart ut. “Kind regards” funker ikke på noen av språkene for meg, “All the best” blir for cheesy, “Yours sincerely” for overdådig, og “Thanks” høres i blant bare frekt ut.

Kanskje det er en generasjonsgreie. Kanskje er jeg veldig uhøflig, både på norsk og engelsk. Ungdommen nå til dags, osv. Men for meg er e-post en enkel måte å ta kontakt med noen på, ikke et brev, og derfor bør man utnytte det. For all del, man skal jo være hyggelig, men kort og presis er bedre enn påtatt og pretensiøs, synes jeg. Jeg liker ikke å henvende meg til noen jeg ikke kjenner med kjære, så hvorfor skal jeg? Hvordan gjør du det?

Jeg vurderte lenge å gjøre et poeng ut av å bare signere  med Dyveke. Nå tror jeg at jeg heller skal ta en morfar. “Mvh dvk”. Ser jo litt kult ut da?

Følg meg med bloglovin

Jeg kommer til å savne te-samlingen min.

Følg meg med bloglovin

Stick with me, baby!, lager barter og afrosveiser som du kan klistre på eplet på macen din. Det er ikke nerden i meg som vil ha dette, det er kvinnen. Endelig skal Macen vokse opp og bli en kjekk ung mann. Bart til folket!

Følg meg med bloglovin

Forrige uke var det pancakeday i England. Det er fastelaven, bare at man spiser pannekaker og ikke boller med krem. Det er kanskje den beste dagen som finnes.

Jeg laget sunne panniser etter en “oppskrift” som ble til en dag jeg hadde et sug etter pannekaker, og var for lat til å handle inn ingredienser.

ADVARSEL: jeg har akkurat oppdaget at jeg kan filme med photoboothen min:

Eh… Ja.

Fire pannekaker lager du sånn cirka slik:

• Mål opp 50 g Havregryn og tørket bringebær+tranebær-miks (Min er ferdigblandet, du kan lett mikse din egen blanding med havregryn og tørket frukt/bær som du liker)

• Hell over nok melk til at det dekker grynene

• Når grynene er blitt bløte tar du oppi 2 egg

• Bland (knus?) alt sammen til jevn en røre

• Etter behov tilsett 2 spiseskjeer grovt hvetemel

Og vips:

Kanskje ikke tradisjonelle pannekaker som de fleste er vant til, men jeg synes de er knallgode, og så er de sunne. Jeg spiser de med ferske blåbær til. Ofte.

NAM.

Følg meg med bloglovin