I går var en sånn dag der alt var feil, og jeg aner ikke hvorfor. Jeg har ventet på sommeren i ett år nå, kanskje til og med to ettersom sommeren 2009 aldri tok helt av, men i går da jeg våknet av solskinn og 29 grader, så var plutselig solen for sterk, leiligheten for varm (i vinter var den for kald), parken for full, og jeg var for svett til å gjøre noe.

Så jeg bestemte meg for at etter en uke med late dager var det egentlig ikke plass til flere fregner på nesen, og at jeg derfor med god samvittighet kunne være inne og ta tak i gjøre/angst-listen min.

Og så virket ikke internett. Hva gjør man uten internett? Jeg kan jo ingenting om voksenlivet uten Google?

Det var selvsagt for fint vær til å dra på nettcafe, og dessuten hadde jeg allerede drukket for mange iskaffer. Det var for sent å legge planer med venner eller å mentalt omstille seg til å dra på trening, så jeg bestemte meg for å vaske klær. Jeg løp til butikken for å kjøpe nytt vaskemiddel, men da jeg kom tilbake oppdaget jeg at det luktet ikke ‘sunshine’ som jeg ble lovet, det luktet mann. Og da var jeg for bitter til å dra tilbake og bytte, og for kresen til å bruke det.

Resten av dagen gikk mer eller mindre med til å sitte foran viften som en Depressed Cat.

Det er lov å gjøre ingenting når man har ferie, men da må man i det minste nyte det. Så nå sitter jeg her og prøver å finne ut hvor det gikk galt. Det kan jo aldri være for fint vær, det er aldri for sent å ringe venner, jeg er i London, det er sommer, og mann lukter jo godt! Når jeg ble en sånn liten emokid som aldri blir fornøyd? Heldigvis virker ikke bloglovin, så det er ingen som leser dette uansett.

Vi prøver igjen i dag.

Følg meg med bloglovin